Fem tips til hyttebokskriving

TRADISJON: Hyttebokskriving med stearinlys som eneste lyskilde på Blåfjellenden.
TRADISJON: Hyttebokskriving med stearinlys som eneste lyskilde på Blåfjellenden. Foto: Preben Falck

Hytteboka er et felles nasjonalt ikon for oss nordmenn, på linje med vafler, brunost, bunad og dugnad. Her er noen enkle tips til hvordan du behersker den litterære sjangeren hyttebokskriving til det fulle. 

Nevner du ordet hyttebok, dukker det opp en haug med minner og assosiasjoner i hodet til folk. Noen husker skituren til fjells med kompisgjengen tidlig i ungdommen, den gangen da gjengen fant ut at den beste måten å flørte med de fine jentene på hytta var gjennom diskré hint i hyttebokteksten.

Andre minnes den korte, presise og faste sjargongen på morfars innlegg i den fillete boka på familiehytta:

«Kom frem kl. 19.20 fredag. -10 grader. Faste spor. Rolf.»

Atter andre tenker på lillebrors tegninger på den harde permen helt bakerst i boka, krusedullene som har vært der siden den regntunge påsken i 1996.

Det er ikke uten grunn at Are Kalvø har gjort stor suksess med satireboka «Hyttebok frå Helvete» (som for øvrig er til salgs på Tursenteret). Hytteboka står som en klippe i norsk turkultur. I en verden der digitalisering og roboter gjennomsyrer alt, og overtar støvsugere, gressklippere og alt annet står hytteboka igjen som en trygg analog havn. Hytteboka kan aldri bli digital. Den skal vi bla i. Vi skal kjenne de harde permene i skinn eller tøy og den slitne ryggen mellom fingrene mens vi setter oss ned med hytteletyren i sofaen etter endt tur. Du tuller ikke med denne tradisjonen.

Derfor er det veldig hyggelig at vår samarbeidspartner Lyse har gitt håndlagde hyttebøker til alle hyttene våre i gave. Den lekre hytteboka er faktisk prisvinnende, og viderefører de gamle hytteboktradisjonene på STF-hyttene på en utmerket måte. De røde T-ene er malt på forsiden for hånd, og ingen av utgavene er helt like. Det er fint å tenke på neste gang du setter deg ned for å ta pennen fatt. 

Det er altså hevet over enhver tvil at hyttebokskriving er en helt avgjørende sjargong å beherske i den norske fjellheimen. Her er noen tips til hva som bør med i hyttebokteksten for å oppfylle alle sjangerkonvensjonene i hyttebokskrivingens edle kunst:

  1. Skriv om været. Alle hyttebøkers hellige gral og første bud. Været er det første vi turfolk tenker på om morgenen, og det siste vi sjekker før vi legger oss. Ingenting er som å sitte i solveggen utenfor hytta og lese om hvor dårlig været var forrige helg. Glemmer du været, bommer du helt på sjangeren.
  2. Fortell om turen inn til hytta. Et særdeles viktig og omfattende punkt. Tidsbruk og føre er gjerne det første du tar for deg her. Her er det viktig å skrive hvor lang tid som ble brukt. Sjargongen tillater både #snikskryt og visse overdrivelser. Dette gjelder både vekt på sekk, antall timer brukt og lengde på omveier. Bare husk at du ikke må ta altfor hardt i. Ingen tror at du har brukt to timer på en tur som vanligvis tar åtte timer. Dette er også punktet der du skal opplyse om den klissblaute elvekryssingen, revesporene ved foten av fjellet og uhellet der termosen med kakaoen sprang lekk i bunn av sekken.
  3. Få med hva dere spiser til middag. Hvis du har båret tunge biffer, poteter og saus langt til fjells er det viktig å drive med litt #snikskryt om dette i hytteboka, så kan senere gjester bli misunnelige på herremåltidet dere nøt dypt inne i fjellheimen.
  4. Finn din egen stil. Innenfor den klassiske retorikken fra antikken var det vanlig å skille mellom høystil og lavstil. Det er ikke nødvendigvis direkte overførbart til hyttebøkenes verden, men vi kjenner alle til de ulike stilene som gjerne praktiseres. Et eksempel er den blomstrete og utbroderte stilen med masse adjektiver, lange setninger og diverse lykke-utbrudd. Denne stilen er helst skrevet på løkkeskrift, og fyller ofte flere sider. Vanligvis er det tett mellom ord som «fantastisk» og «utrolig» i denne lett gjenkjennelige stilen. I den andre enden av skalaen finner vi stilen som gjerne skrives av godt voksne menn, som nevnte morfar på familiehytta. Her er det kun praktiske opplysninger om hvor turen går videre, hvor mye gass og ved som er igjen, hva slags smøring som fungerte og hvordan været var. Alt det overflødige er skåret bort, og innleggene er gjerne bare tre-fire linjer lange. Midt mellom disse to stilene finnes det selvfølgelig mange muligheter. Poenget er å finne en stil som er typisk for deg, slik at innleggene dine blir lette å kjenne igjen for leserne. Alle dyktige skribenter har sitt særpreg. 
  5. Legg inn små detaljer, koder og annet særpreg. Intern humor, små karikaturtegninger og andre detaljer spriter opp hyttebokteksten. Enhver dyktig hyttebokskribent har sin egen signatur (bokstavelig talt). Dårlig humor passer godt her. Undertegnede lærte sitt signaturtrekk i den spede barndom fra de eldre gutta i speideren. Det er enkelt, banalt og passe tørr humor. I stedet for å skrive «vi ankom hytta», lærte vi tidlig at det beste er å skrive «vi omkom hytta» for å gi inntrykk av at ferden opp var særs strabasiøs. På denne måten forherliger man seg selv og sin egen prestasjon, ordentlig barskt med andre ord. Finn din «rosin i pølsa», «gå over bekken etter vann» eller andre snedige uttrykk. Skriv om det «det ville ekstra», og du er sikret suksess.

Da er det bare å komme seg til fjells for å skrive! 😊

LEKKER: Hyttebøkene på STF-hyttene er gitt i gave fra Lyse. Alle bøkene er håndlagde.
LEKKER: Hyttebøkene på STF-hyttene er gitt i gave fra Lyse. Alle bøkene er håndlagde. Foto: Preben Falck

Skrevet av John Petter Nordbø 16. april 2019