Alexandra har besøkt 34 turisthytter på ett år

Alexandra Høle trente målrettet på å gå med sekk gjennom hele vinteren for å bli klar til å gjennomføre lange turer i Ryfylkeheiene i sommerhalvåret. Dette bildet er fra Lysefjorden rundt.
Alexandra Høle trente målrettet på å gå med sekk gjennom hele vinteren for å bli klar til å gjennomføre lange turer i Ryfylkeheiene i sommerhalvåret. Dette bildet er fra Lysefjorden rundt. Foto: Alexandra Høle

Med en imponerende gjennomføringskraft har Alexandra Høle (33) fra Sandnes sjekket innom flere hytter på ett år enn de fleste klarer på et helt liv. – Jeg var den heseblesende. Nå er jeg plutselig den som er i best form.

– Jeg har alltid likt å gå på tur, og har gått en del dagsturer. Men lite til hytter. I fjor sommer gikk jeg fem dager på Hardangervidda med en venninne. Da var jeg utrent og hadde ingen erfaring. Etter den første dagen trodde jeg aldri at jeg skulle klare å gå videre neste dag. Jeg sov nesten ikke og verket i kroppen hele natta, sier 33-åringen fra Sandnes. 

Selv om turen på Hardangervidda var et brutalt slit, klarte hun å gjennomføre. Det ga mersmak å vandre fra hytte til hytte på fjellet med sekk på ryggen.  

Noen måneder etter langturen, gjennomgikk Alexandra en slankeoperasjon. Det resulterte i 40 kg mindre å bære på i motbakkene, og det førte til at læreren så nye muligheter og satte seg et mål for ferien. Nå begynte hun å forberede seg på kommende eventyr. Fra og med i februar i år trente hun med sekk på ryggen for å være klar når barmarkssesongen startet. 

Går i sin egen boble

– Jeg så på kartet og la opp turer etter hvor det gikk an å binde sammen hytter. Jeg ville ut og se meg rundt. Jeg ville innom flest mulig hytter, ikke gå den raskeste ruta, forklarer hun. 

Som sagt så gjort. Fasiten når 2021 nærmer seg slutten er klar: 34 hytter har hun rukket innom i løpet av året. 30 av dem hører til Stavanger Turistforening. I tillegg svingte hun like greit innom fire av DNT Sørs hytter. Den lengste turen gikk over 18 dager i sommer.

– Jeg var spent på forhånd på hvor hardt det kom til å være, men jeg har ikke hatt noen vondter eller gnagsår. Det verste jeg opplevde var å bli solbrent. 

Alexandra har gått mange av turene alene. Det er kjekt å gå på tur sammen med andre, men hvis det ikke passer for noen andre er det fint å være i sin egen boble også. Enten går hun i egne tanker, eller så surrer en lydbok på ørene. 

– I begynnelsen tenker jeg mye på jobb og hverdag. Ting jeg stresser med. Etter hvert glir tankene mer og mer over til hvor fint det er. Jeg blir takknemlig for at jeg har tid og helse til å dra på tur, og så er jeg glad for at jeg tør å gå alene. 

Overrasket over få folk i fjellet

På forhånd hadde hun sett for seg at det skulle være en del folk å treffe på hyttene. 

– Det er hyggelig når jeg møter folk, ellers nyter jeg freden alene. Jeg er overrasket over hvor lite folk det er, også midt på sommeren og i høstferien! Jeg har gått flere dager uten å se folk, sier hun, og legger til at hun skulle ønske flere skrev i hyttebøkene.  

Turene har tatt henne gjennom snø, regn, sol og vind. Det er tett mellom de store opplevelsene. Da hun satt ved middagsbordet på Vassdalstjørn kom det over 100 reinsdyr gående forbi.

Minnet om følelsen fra fjorårets slitsomme Hardangervidda-tur sitter fortsatt sterkt i bakhodet. Men i dag er formen en helt annen. 

– Jeg er vant til å være den heseblesende. Nå er jeg plutselig den som er i best form. Det gir meg mye mestring og motivasjon til å fortsette. 

Gjennom året har Alexandra startet med tørking av sin egen mat, og har gjerne tatt med alle måltidene for hele turen i sekken. Her med kortreist topping.
Gjennom året har Alexandra startet med tørking av sin egen mat, og har gjerne tatt med alle måltidene for hele turen i sekken. Her med kortreist topping. Foto: Alexandra Høle

Tre kjappe spørsmål med Alexandra: 

1. Hva er favoritthytta?

– Det er så vanskelig å svare! De er fine og koselige på hver sin måte. Jeg likte veldig godt Eidavatn. Og Tomannsbu, og de nye hyttene på Kvitlen og Viglesdalen er utrolig gjennomtenkte. 

Alexandra tenker litt, før hun fortsetter: 

 – Det var noe med Eidavatn. Hytta er ganske ordinær, men beliggenheten! Opplevelsen var spesiell. Jeg måtte gå over flere snøbruer, det var kaldt i været og lenge siden det hadde vært folk på hytta. 

2. Hva har du alltid med i sekken? 

– Jeg må alltid ha med sportsteip på lengre turer. Og så synes jeg det er helt fantastisk å gå med staver. Jeg var ikke vant med det fra før, men nå har det vært helt genialt. Du kan bruke de til å kjenne deg frem, og får en helt annen balanse, for eksempel til å gå over elver. Og så har jeg bok og strikketøy. Fra krim til bøker om klimakrisen. 

3. Hva er neste turplan?

– Det blir kanskje en tur til Sandvatn på ski i vinter. Og så skal jeg besøke Flørli og Skåpet. Etter hvert vil jeg prøve utenfor STF sitt rutenett. Kanskje blir det Etnefjellene neste sommer. Jeg gleder meg til å fortsette.


Alexandras turår:

Én uke i Hjelmelandsheiene: 

Starta i Nes og gikk Viglesdalen - Stakken - Grasdalen - Eidavatn - Grasdalen - Melands Grønahei - Kleivaland.

18 dager Haukeli-Ådneram:

Haukeliseter - Holmavatn - Kvanndalen - Bleskestadmoen - Jonstølen - Stranddalen - Sandsa - Stranddalen - Krossvatn - Vassdalstjørn - Hovatn - Storsteinen - Litle Aurådal - Grautheller - Børsteinen - Ådneram.

Lysefjorden rundt: 

Starta i Vinddalen, gikk forbi Skåpet og til Flørlistølen - Langavatn - Lysefjorden turisthytte - Songedalen fjellgard - Bakken gard - Preikestolen og Preikestolhytta. 

Bjerkreimsheiene:

Fra Eikebrekka og til Kvitlen - Støle - Tomannsbu og ned til Hunnedalen. 

Svartevassmagasinet rundt: 

Fra Håhellervatnet-parkeringen til Taumevatn - Heibergtunet Storevatn - Kringlevatn - Bossbu - Svartenut - Øyuvsbu - Håheller. 

Eidavatn er ligger blant blankskurte berg på Lusaheia, et av de villeste og mest utilgjengelige fjellområdene vi har i distriktet.
Eidavatn er ligger blant blankskurte berg på Lusaheia, et av de villeste og mest utilgjengelige fjellområdene vi har i distriktet. Foto: Alexandra Høle

Annonse

Skrevet av John Petter Nordbø 27. desember 2021