Skiskolen har gitt skiglede til tusenvis i over 60 år

SKILEIK: Skiskolen har alltid handlet om å finne gleden ved å gå på ski. Dette bildet er fra 2012.
SKILEIK: Skiskolen har alltid handlet om å finne gleden ved å gå på ski. Dette bildet er fra 2012. Foto: Anne Katrine Lycke

Rogalendingen er mye bedre på ski enn folk vil ha det til, mener Aftenbladet-redaktør Lars Helle. Et fruktbart samarbeid mellom avisa og Turistforeningen siden 1957 skal ha sin del av æren for det. 

–Vi klarer oss godt på ski, og interessen er like høy her som i resten av landet. Blant massene er det mange som «sykt» flinke, sier Helle.

Mange av disse «sykt flinke» har vært med på Skiskolen, enten som deltakere, instruktører eller begge deler. Vintere kommer og går med varierende skiforhold, men at Skiskolen kommer i februar hvert år har vært like sikkert som at sevja spretter på våren. 

Siden 1957 har STF og Aftenbladet tatt barn, unge og etter hvert voksne med til fjells for å lære skiglede. Hver vinter har plogeteknikk, diagonalgang, svingteknikk på slalåmski og skileik vært på pensum. Læremesterne er ungdommene selv, godt opplært gjennom profesjonelle instruktørkurs. 

Hvert år kjører forventningsfulle skiskoleelever i buss fra byen opp til snøen. Der deltar elevene på kurs i alpint, langrenn og fjellski. Deltakerne deles inn i parti, etter alder, type aktivitet og ferdighetsnivå. Nytt av året i 2021 er at Skiskolen også tilbyr fjellskikurs med overnatting på turisthyttene. I tillegg er det satt opp et eget toppturkurs på Jonstølen. Snowboard er kuttet ut. 

– Jeg liker det valget vi har tatt. Vi holder oss til det som ligger hjertet vårt nærmest. Ved å gi folk en grunnopplæring i ferdsel på fjellet får folk kunnskap til å gjøre turer på egen hånd. Det gir grunnlag for mange opplevelser, sier Jane Byberg, leder for aktivitet i Stavanger Turistforening. 

LANGVARIG: Samarbeidet mellom Stavanger Aftenblad og Stavanger Turistforening om Skiskolen strekker seg over 60 år tilbake i tid. Fra venstre: Pensjonert daglig leder Kjell Helle-Olsen, Aftenbladet-redaktør Lars Helle og leder aktivitet Jane Byberg.
LANGVARIG: Samarbeidet mellom Stavanger Aftenblad og Stavanger Turistforening om Skiskolen strekker seg over 60 år tilbake i tid. Fra venstre: Pensjonert daglig leder Kjell Helle-Olsen, Aftenbladet-redaktør Lars Helle og leder aktivitet Jane Byberg. Foto: John Petter Nordbø

Fylte bygatene med liv

I starten sto bussene på Nytorget. Hundrevis av barn og ungdommer kom gående med skiene under armen. Skiskolen fylte bygatene med liv før avreise. Den gangen var det få som hadde bil, og med snøfattige vintere i byen var det to visjonære skikkelser i lokalmiljøet som så behovet for å gi billøse siddiser etterlengtet skitrening. Knut Robberstad fra Turistforeningen og Roald Håland fra fylkeskommunen hadde regien da Skiskolen startet opp i 1957. Med støtten fra Stavanger Aftenblad var laget komplett. Resultatet var STFs til da klart største årlige arrangement, og et unikt tilbud i Turistforenings-sammenheng.

–Uten Aftenbladet hadde det nok ikke blitt noe av, sier Kjell Helle-Olsen, tidligere daglig leder i STF. 

Det er mulig å undre seg over hvorfor ei avis skal være med å gi innbyggerne skiopplæring.

– Er ikke dette et stykke unna avisas oppdrag?  

–Nei, det er det ikke. Aftenbladet har i alle år hatt et samfunnsoppdrag. Den gangen mente vi at vi hadde en oppdragerfunksjon i byen. Avisa skulle være en viktig del av byen. Vi har alltid investert i foreninger, og har vært med å bidra til alt mulig. Det er og har vært en symbiose mellom avisa og byen. I dag er vi ikke like aktive over alt i byen på samme måte som tidligere. Den gangen spredde vi oss mer utover, i dag holder vi på noen færre og større prosjekter. Skiskolen er én av dem, sier sjefredaktør Lars Helle. 

Gir bort gratisplasser

Selv om mange har bil i dag, er det likevel ikke alle som får muligheten til å lære grunnleggende skiferdigheter. Det kan det være mange grunner til, én av dem er økonomi. Med 40 gratisplasser sponset av Sparebankstiftelsen SR-Bank får også barn og unge fra mindre ressurssterke hjem anledning til å være med.

– Det er bare å søke. Plassene er inkludert låneutstyr fra Frilager, sier Byberg. 

Behovet for Skiskolen står fortsatt sterkt. Det viser noen av tilbakemeldingene fra i fjor:

«Tusen takk for 12 år, hvor jeg hadde en eller flere av mine gutter på skiskolen. De har lært mye, hatt det gøy og ville alltid at jeg melder de på igjen. I år var siste året. Nå er selv den minste for gammel. Bra jobbet til alle som bidro.»

«Datteren min hadde aldri hatt det så gøy. Hun lærte så mye, og fikk gode venner. Instruktørene var fantastiske. Hun gleder seg allerede til neste år. Tusen takk til STF for fantastisk tilbud og arrangement <3»

Fra et av de første årene med Skiskolen, antakelig 1958 eller 1959. Bildet er hentet fra årboka 1959 og viser trening på teknikken «plogbrems».
Fra et av de første årene med Skiskolen, antakelig 1958 eller 1959. Bildet er hentet fra årboka 1959 og viser trening på teknikken «plogbrems». Foto: Jørg A. Svendsen

Et «merakkels» da påmeldingen åpnet

På det meste var det 1200 deltakere på Skiskolen. Frem til den digitale påmeldingen ble innført for om lag et tiår siden, var det nærmest kaotiske tilstander da plassene ble lagt ut for salg. Køene utenfor Tursenteret strakk seg langt ut i gata. 

– Det var et merakkels. Helt texas. Skiskolen ble utsolgt på 15 minutter. Telefonen brøt ned. Alle som jobbet her måtte sitte klare når påmeldingen åpnet, forklarer Helle-Olsen. 

De siste årene har deltakelsen ligget ganske stabilt på rundt 400-500 deltakere. Gjennom over 60 år betyr det at mange tusen rogalendinger har deltatt Skiskolen. Helle-Olsen peker på at de mange hundre instruktørene har vært svært viktige.  

– I starten var det nesten ingen som kunne lære bort skiferdigheter. Det ble hentet inn folk utenfra og satt i gang med instruktørkurs. Alle instruktørene har vært utrolig gunstig for skigleden i Rogaland, mener Helle-Olsen, og trekker frem at dette har betydd noe for hele utviklingen i distriktet:

–Tenk på alle som dro til fjells med Skiskolen og fikk et godt forhold til å gå på ski og området de var på tur i. Dette er folk som senere i livet har kommet tilbake og kjøpt hytter, for eksempel på Ådneram, sier Helle-Olsen. 

I 2021 er det altså gjort en del endringer for å tilpasse Skiskolen til dagens ønsker og behov. I starten var skirenn og konkurranser viktig. I dag står trygge veivalg i vinterfjellet, fjellvett og gleden av å bevege seg i snøen igjen som det klart viktigste. 

– Det du lærer fra du er ung av har du med deg resten av livet. Skiglede er en gave å gi videre, konkluderer Jane Byberg. 

Annonse

Skrevet av John Petter Nordbø 22. desember 2020