Villrein på rødlista – hva gjør vi nå?

Foto: Olav Strand/NINA

I listen fra artsdatabanken som ble publisert i november 2021 kunne vi lese at villreinen nå står oppført som en «nær truet» art.

Årsaken til at villreinen har kommet på rødlista begrunnes med at villreinens leveområde er under press på grunn av samfunnets arealbruk, bit-for-bit utbygging av hytter og infrastruktur som veier og vannkraftverk. Villreinen kan ikke lenger følge de tradisjonelle trekkveiene og er derfor nå delt inn i flere isolerte forvaltningsområder. Vår konklusjon er at det haster å snu utviklingen for villreinen.

Stavanger Turistforening er opptatt av at vi klarer å ta vare på villreinstammen i våre heiområder i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene (SVR) og ønsker å bidra positivt til det. Samtidig ønsker vi at folk skal kunne ferdes i fjellet uten at det har negative konsekvenser for villreinen.

I forbindelse med at konsesjonsvilkårene for Ulla-Førre er oppe til revisjon, har debatten om villrein blitt løftet opp. Da de store kraftmagasinene Svartevassmagasinet og Blåsjø ble etablert, forsvant viktige beite- og kalvingsområder for villreinen. I tillegg forsvant viktige trekkruter øst-vest, og etter vannkraftutbyggingen har villreinen redusert bruken av beiteområdene på vestsiden av Blåsjø og Svartevass.

Da de to kraftmagasinene ble etablert, forsvant også to hytter og sentrale deler av det opprinnelige rutenettet til STF under de regulerte vannene. Som erstatningshytter fikk STF Storsteinen, Hovatn, Vassdalstjørn og Krossvatn og et nytt rutenett øst for Blåsjø. Gjennom mange år har STF opplevd et press på å flytte Storsteinen turisthytte. Storsteinen ligger ved Steinbuskaret som i dag er den eneste mulige trekkveien for villreinen sommerstid mellom øst og vest.

STF registrerer antall gjestedøgn på Storsteinen. Fra 2013 til 2021 var det i gjennomsnitt 330 overnattinger årlig. Det høyeste antallet var i 2019 med 448 overnattingsgjester, det laveste var i 2015 med kun 188 overnattinger gjennom hele året. Vinterstid er det i gjennomsnitt mindre enn hundre av disse som overnatter på hytta. Forskning fra andre villreinområder viser at villreinen kan oppleve turistløyper som en barriere når det passerer rundt 30 personer eller flere per dag. Det er langt flere enn tallene som gjelder for Storsteinen og løypenettet rundt hytta.  

Anbefalingen om å flytte Storsteinhytta er basert på 16 års forskning med GPS-merking av villrein. Dataene viser at dyrene i disse årene i hovedsak har holdt seg øst i heiområdet der det er bedre beiteforhold. Det er ønskelig at villreinstammen i framtiden også skal ta i bruk beiteområdene i Hjelmelandsheiene. Etter vår vurdering er det lite i dataene som tyder på at menneskelig ferdsel sommerstid faktisk utgjør en barriere for villreinen. I så fall hadde vi forventet å se at reinsdyr samlet seg nord for Steinbuskaret i forsøk på å passere forbi Storsteinen. Dette kan vi ikke se. En medvirkende årsak til at villreinen ikke beveger seg mot vest kan være at stammen i dag er mindre enn i perioder da det har vært mye dyr i Hjelmelandsheiene. 

I sine kommentarer til revisjon av konsesjonsvilkårene for Ulla Førre argumenterer både forvaltningsstyret for SVR, Hjelmeland og Suldal kommuner for å flytte rutenettet og legge ned 4 hytter. Vi kan ikke se at det er grunnlag for å å gjøre en så drastisk omlegging. Likevel forstår STF argumentene for å flytte Storsteinen og å legge om deler av rutenettet ved Steinbuskaret. Dette kan forhåpentligvis bidra til at villrein vil ta i bruk denne trekkveien i framtiden. For at dette tiltaket skal ha en effekt, mener vi det samtidig må innføres jaktforbud i et større område rundt Steinbuskaret, og at også annen form for forstyrrelser må fjernes.

Storsteinen turisthytte
Storsteinen turisthytte Foto: Rune Evjeberg

I STFs uttalelse til vilkårsrevisjon av Ulla Førre framgår våre argumenter tydeligere:

Bedre leveforhold for villrein
Ulla Førre er en av fem vilkårsrevisjoner som er til behandling eller nær forestående til behandling innenfor villreinområdet i SVR. Ulla Førre var både den siste og største vannkraftreguleringen og den utbyggingen som også har gitt de mest negative konsekvensene for villreinstammen. Da Blåsjø ble etablert, forsvant viktige beite- og kalvingsplasser og sentrale trekkruter. Så lenge det ikke er is på magasinene, er trekkruten gjennom Steinbuskardområdet mellom Svartevatnmagasinet og Blåsjø det eneste alternativet for trekk øst-vest. De senere årene har det vært minimal trekkaktivitet øst-vest og villreinen har vært nærmest fraværende i Hjelmelandsheiene.

STFs hytte Storsteinen ligger i denne trekksonen og kan være en potensiell barriere som forstyrrer reinens naturlige trekkmønster. Dette forsterkes ved at det samtidig utøves jakt i området rundt Steinbuskaret. Diskusjonen om tiltak for å bedre villreinens levekår i Blåsjøområdet har pågått helt fra starten av Ulla Førre-utbyggingen. STF har gått grundig inn i saken og analysert forskningsresultater og andre fakta. Det foreligger ikke dokumentasjon på at ferdselen som genereres ut fra STFs rutenett er en betydningsfull faktor som hindrer villreinens trekk. Ferdselen i denne delen av rutenettet er så begrenset at det bare i liten grad kan være en medvirkende faktor. Derimot synes det på det rene at det er etablering av de store kraftmagasinene som er hovedårsaken til problemene. Avbøtende tiltak som ikke gjør noe med de store kraftmagasinene vil derfor bare i begrenset grad kunne løse situasjonen. Til tross for dette ønsker STF å spille en konstruktiv rolle gjennom å bidra på de områdene der det er mulig å gjøre tiltak som i sum kan vise seg å ha en positiv effekt.

I styremøte 31.08.2020 vedtok STF følgende: «Stavanger turistforening er opptatt av å holde totalbelastningen av vår virksomhet på naturverdiene så lav som mulig. Foreningen støtter opp under arbeidet med å bedre villreinens levekår. Vi håper at vårt vedtak vil bidra til å utløse andre viktige tiltak for villreinen, som nevnt i sluttrapporten fra GPS-merkeprosjektet.

 Som ledd i dette vil STF arbeide for en omlegging av rutenettet slik at 3 av 4 ruter som i dag går gjennom den kritiske passasjen mellom Blåsjø og Svartevassmagasinet flyttes:

  • Storsteinshytta fjernes og erstattes av ny hytte litt lengre nord. Ny hytte reduseres i sengekapasitet til ca 16 senger i hovedhytte og 4 i sikringshytte.
  • Ruta fra Storsteinen til Litle Aurådalen legges over Storsteinsheia, krysser Kvilldal, opp Litle Kvilldal og videre over Auråhorten. Det bør etableres en nødbu med vedovn, men uten annen tilrettelegging for overnatting.
  • Ruta fra Storsteinen til Eidavatn følger traséen mot Litle Aurådalen over Storsteinsheia, og følger deretter dagens trasé.
  • Ruta fra Storsteinen til Hovatn legges direkte fra ny hytteplassering opp til Storvassdammen, krysser damkronen og videre opp til dagens trasé.
  • Ruta fra Storsteinen til Kringlevatn følger i hovedsak dagens trasé. Det vurderes om den opprinnelige stien opp bak Gyvasshytta er gunstigere for villreintrekk enn dagens rute opp Skorpeskaret.
  • En forutsetning for slik omlegging er at alle nødvendige tillatelser fra grunneiere og offentlige myndigheter innvilges, og at alle tiltakene fullfinansieres, evt. i kombinasjon med spillemidler. 

STF opplever et press fra verneområdestyret i SVR for å legge ned hele hytte- og rutenettet på østsiden av Blåsjø og etablere et nytt rutenett med nye hytter vestsiden av Blåsjø. STF er negativ til dette forslaget. STF kan ikke se at det foreligger faglig dokumentasjon som viser at flytting av rutenettet fra øst til vest vil gi målbart bedre livsvilkår for villreinstammen. Å etablere et nytt rutenett og bygge nye hytter på vestsiden av Blåsjø åpner i tillegg opp for en rekke nye utfordringer som foreløpig ikke er vurdert tilstrekkelig. Dersom faktabaserte og faglige begrunnelser viser at STFs rutenett kan være til skade for de sentrale naturverdier som STF ønsker å bevare, skal STF åpent vurdere å legge begrensing på egen virksomhet for å ivareta dyreliv og andre naturverdier.

Isforhold Blåsjø
Ved en eventuell omlegging av rutenettet, kan det bli aktuelt å legge nye traséer for skiløpere over Blåsjø. I den forbindelse bør isforholdene på magasinet vurderes, og det bør vurderes å iverksette tiltak for å sørge for sikker ferdsel langs aktuelle traséer over isen vinterstid.


Villreinfond
Hvis resultatet blir at STF må legge om ruter og flytte hytter, mener vi at Ulla Førre må finansiere dette som avbøtende tiltak. Noen aktuelle tiltak er knyttet opp mot Sira-Kvina-utbyggingen, men de negative konsekvensene for villreinen er i stor grad et resultat av sumvirkningene av oppdemmingene av Svartevannsmagasinet og Blåsjø. Avbøtende tiltak i dette området bør derfor fordeles mellom de to utbyggingene.

STF støtter initiativet for å etablere et villreinfond som skissert av verneområdestyret for SVR. Verneområdestyret vil be om at Statkraft, i de nye konsesjonsvilkårene for Ulla-Førre, blir pålagt å betale inn til et villreinfond etter mønster fra konsesjonene for Aura og Hemsil som ble gitt ved kongelig resolusjon 21.06.2021. Et slik fond skal brukes til å finansiere nødvendige utredninger og gjennomføring av prioriterte avbøtende tiltak i hele villreinområdet. I likhet med OED og verneområdestyret mener STF at det er et svært viktig prinsipp at villreinområdet blir sett i sammenheng, og at avbøtende villreintiltak blir sett i verk der de har størst effekt. Et villreinfond der alle konsesjonærene i villreinområdet blir pålagt å bidra, vil være en god løsning.


  • 20.12.2021 Vilkårsrevisjonen for Ulla Førre handler om mer enn villrein. Les hele uttalen fra STF her.

  • 4.1.2022 Statsforvalteren i Rogaland har kommet med en presisering i sitt høringssvar til vilkårsrevisjon av Ulla Førre. Statsforvateren skriver at de har "ikkje konkludert og tatt endeleg standpunkt i sakene knytt til flytting av Stavanger turistforening sitt hytte- og løypenett". 
Storsteinen turisthytte ligger mellom Blåsjø og Storevassdammen i nord og Svartevatnet i sør.
Storsteinen turisthytte ligger mellom Blåsjø og Storevassdammen i nord og Svartevatnet i sør.

Annonse

Skrevet av Anne Katrine Lycke 5. januar 2022