Ja til nasjonalparker i Rogaland

BØR VERNES: Kvitlen ligger i Kvitladalen, et av områdene som er vurdert som nasjonalpark.
BØR VERNES: Kvitlen ligger i Kvitladalen, et av områdene som er vurdert som nasjonalpark. Foto: Kevin Molstad, Jonas Olsvik

Arbeidet med tre nye nasjonalparker i Rogaland bør fortsette til tross for lokal motstand. 

Skrevet av: Knut Sellevold, Sandnes Turlag

Preikestolen i Strand, Viglesdalen i Hjelmeland og Kvitladalen – Bjordalen i Bjerkreim er alle aktuelle som nye nasjonalparker. 

Når det gjelder Preikestolen-området, er også Sandnes kommune berørt ved at området rundt Bakken, Bratteli og Sundmork nå ligger i Sandnes. Miljødirektoratet har lyttet til protester fra kommunene, fordi klima- og miljødepartementet har understreket at det må være lokal aksept for en etablering av nasjonalpark. Derfor har de skrinlagt dette tiltaket.

Argumentene fra kommunene går særlig på to ting. For det første opplever de at stat og statsforvalter ikke i tilstrekkelig grad har involvert dem i det forberedende arbeidet. Resultatet er at de opplever seg overkjørt i saken og mener at denne prosessen truer lokaldemokratiet. Kort sagt, de vil selv bestemme hvilken status områder innen deres kommunegrenser skal ha. Det andre argumentet går på at de selv fullt ut er i stand til å forvalte de angitte naturområder på en forsvarlig måte.

Jeg respekterer disse synspunkter, men vil likevel si meg uenig i denne vektleggingen av argumenter. Rundt år 1900 var ca. 50 prosent av naturen i Rogaland kvalifisert som villmarkspreget. Rundt 2013 var det bare 0.2 prosent igjen som kunne gis denne karakteristikken. Denne resten blir stadig presset av vei- og hytteutbygginger og energi- og industriutbygging.

Naturen trenger et sterkere rettsvern. Bevaring av arts- og naturmangfold er kanskje et av de viktigste anliggender i «klimakampen». Det finnes nok av både nasjonale og internasjonale rapporter som underbygger dette argumentet. Dette engasjementet bør gjennomsyre politikken både lokalt og nasjonalt i langt sterkere grad enn nå.

Det er således et viktig signal å løfte naturområder opp til et «høyere» nasjonalt vernenivå. Dette er ikke å betvile kommunenes egen evne til å ivareta naturområdene, men snarere å invitere dem inn i det store perspektivet å løfte disse områdenes verdi opp på et nasjonalt plan.

Jeg synes derfor at argumentene som brukes lokalt ikke i tilstrekkelig grad makter å se sakene i dette større perspektivet. Det blir kort og godt for snevert og perspektivløst  for å si det brutalt.

Et område som har status som nasjonalpark får økt oppmerksomhet og verdi som rekreasjonsområde. Koronapandemien har vist oss den store betydningen natur og friluftsliv har for folkehelsen. I denne sammenheng er det et viktig signal å sikre disse områdene som nasjonalparker. I det lange løp er dette en langsiktig verdiinvestering for kommunene.

Jeg forstår at ingen ønsker å få vedtak tredd ned over hodet. I denne saken savner jeg imidlertid at arbeidet med nasjonalparker ikke stopper opp, men at prosessen fortsetter videre i dialog med de aktuelle kommuner. Så utfordrer jeg kommunene til å se dette i et «større» perspektiv.

Det er ikke tap av selvbestemmelse, arealer eller disposisjonsrett det står om her, men en vilje til å løfte opp naturområdene til et nasjonalt nivå. Det vil si å vektlegge fellesskapets verdier framfor de mer lokale interesser og samtidig sikre langsiktig forutsigbarhet i naturvernarbeidet. Det ser ut som om vi trenger et betydelig holdningsskapende arbeid  med etikk og verdier knyttet opp mot naturen før vi får politikk og politikere som virkelig tar naturens rettsvern på alvor.

Heldigvis ser det nå ut som om både fagmiljøer og store befolkningsgrupper lar seg engasjere, så det er håp for framtiden.

Preikestolen og Lysefjorden.
Preikestolen og Lysefjorden. Foto: John Petter Nordbø

Annonse

Skrevet av John Petter Nordbø 14. april 2021