Naturmangfoldet i Norge betydelig redusert

Fjellrev på Finse, en bestand som heldigvis har oppadgående kurve med god hjelp fra avlsprogrammet for fjellrev.
Fjellrev på Finse, en bestand som heldigvis har oppadgående kurve med god hjelp fra avlsprogrammet for fjellrev. Foto: Sveinung Klyve

Naturindeks for Norge 2020 viser at vår norske natur er i ubalanse og svakere enn før.

En klode i krise

Statssekretær Maren Hersleth Holsen la ingenting i mellom da hun onsdag 17.11 åpnet det digitale seminaret «Naturindeks for Norge 2020».

– Vi står midt i en global krise med en alvorlig negativ utvikling. Vi mister viktig natur. Naturmangfold er vårt livsgrunnlag og har ikke fått den plassen i samfunnsutviklingen som den fortjener, sa hun for de 500 deltagerne på seminaret.  

FNs Naturpanel har allerede fortalt oss at én million arter står i fare for å dø ut på verdensbasis. Hele 75% av alle landområder har blitt «betydelig omdannet» av menneskelig aktivitet. Og bare i løpet av de siste femti årene har vi mennesker anslagsvis halvert verdens dyrebestander.

Dette er globale tall, så hvordan står det til i Norge og norsk natur?

En norsk natur i ubalanse

Hvis tallet 1 representerer en fungerende og frisk natur og tallet 0 representerer en ødelagt natur, så viser Naturindeksen for Norge 2020 et samlet snitt på 0,49. Det betyr at vi har flere økosystemer i Norge som ikke er i balanse - eller fungerer optimalt. Med andre ord: Flere deler av naturen lider under vår kommando.

Siren Skråmestø Juliussen, naturvernansvarlig i Den Norske Turistforening, er ikke overrasket over funnene i Naturindeksen 2020.

– Men jeg synes like fullt at det er trist. Samtidig er det flott at vi har utviklet gode verktøy som naturindeks som kan hjelpe oss til å sette fokus på de negative endringene, sier hun.

Her er verdiene for de syv hovedøkosystemene

For å komme fram til disse verdiene har Miljødirektoratets fageksperter vurdert tilstanden for over 260 arter og andre indikatorer for å gi et bilde av tilstanden for det biologiske mangfoldet i hvert av de store økosystemene. Merk: Disse tallene sier oss først og fremst noe om hvor intakt den naturen vi har igjen er. Det er store områder som er tapt på grunn av arealendringer og det tapet gjenspeiles altså ikke i tallene.

Hav: tilstandsindeks 0,70

Naturindeksen for hav viser en positiv utvikling fra 1990 til 2010, men de siste ti årene har det vært en svakt negativ trend for økosystemet. Denne utviklingen ser nokså lik ut for de ulike havområdene, med unntak av Nordsjøen, der vi ser et mer stabilt nivå for Naturindeksen.

Kystvann: tilstandsindeks 0,67

Naturindeksen tyder på at tilstanden i kystvann totalt sett har vært relativt stabil de siste 30 årene, med en svak nedgang den siste femårsperioden, drevet av en negativ trend i Nord-Norge.

Ferskvann: tilstandsindeks 0,74

Tilstandsindeksen for biologisk mangfold i ferskvann i Norge er generelt høy.

Våtmark: tilstandsindeks 0,68

Naturindeks for våtmark har hatt en svak nedadgående utvikling fra 1990 til 2010, med en tilnærmet uendret verdi fra 2010 til 2019.

Skog: tilstandsindeks 0,41

Naturindeksen for skog viser relativt lave verdier for det biologiske mangfoldet, med en negativ trend mellom 1990 og 2000, og en økende trend etter 2010.

Fjell: tilstandsindeks 0,56

Naturindeksen for fjell viser en gradvis nedgang i perioden 1990–2019 i alle deler av landet, men går noe saktere i Nord-Norge.

Mer om dette på Norsk institutt for naturforskning sin hjemmeside.

Les rapporten for naturindeks i Norge

– Vi må ta vare på naturen

Skråmestø Juliussen peker på viktigheten at vi blir flinkere til å ta vare på naturen vår, som man på fint kaller økosystemtjenester.

– Økosystemtjenester er rett og slett den jobben som naturen gjør for oss mennesker. Den renser luften, gir mat og medisiner, forsinker flommer og gir oss rekreasjon. Ikke minst det viktig at vi ivaretar naturens egenverdi. Naturen har vel like stor rett til et godt og balansert miljø for sin egen del som for vår del? 

Arealutbygging og klimaendringer vår største trussel

Hun peker på arealendringer og nedbygging og - på lang sikt - klimaendringer som vår største trussel.

– Varmere og våtere vær, og varmere og surere hav fører til at arter flytter på seg, blomstrer opp, eller får dårligere levekår. Men arealinngrep er det som har mest umiddelbar og direkte påvirkning på økosystemene på land. Det vil si vei- og infrastrukturutbygging, vindkraftanlegg, hyttebygging og lignende. Særlig våtmark er truet av menneskelig aktivitet og arealinngrep, sier Skråmestø Juliussen.

Hun har en klar oppfordring til alle som bryr seg om naturen og vår felles fremtid.

– Vi må velge politikere som tar naturen på alvor og forvente mer av forvaltningen. Og lytt til din indre samvittighet. Ikke vær naiv og tro at vi har mer enn nok natur å ta av, for det har vi ikke, avslutter hun.

Foto: André Marton Pedersen

Naturvernansvarlig i DNT, Siren Skråmestø Juliussen mener vi alle må bli flinkere å ta vare på naturen.

2,4 mrd kr blir brukt for å ta vare på naturen i Norge i 2020. 

Annonse

Skrevet av Helene Seglem 18. november 2020