Jærkysten - håpets sted

Der det er tare, er det liv. Langs Jærkysten vokser det store tarebelter. Forskning viser at tareskogene våre er viktigere enn noen gang, da de binder langt mer CO2 enn skoger på land og kan dermed bli en viktig del av klimaløsningen.
Der det er tare, er det liv. Langs Jærkysten vokser det store tarebelter. Forskning viser at tareskogene våre er viktigere enn noen gang, da de binder langt mer CO2 enn skoger på land og kan dermed bli en viktig del av klimaløsningen. Foto: Erling Svensen

Jeg stod med en gruppe barn i bølgene på vakre Borestranden denne siste kvelden i semesteret før sommeren. Vi hadde lagt surfebrettene fra oss på stranden og nøt bølgene de siste minuttene, slik ekte delfiner gjør; med å boltre oss og surfe bølgene med bare kroppene våre. Kveldsolen gav et vakkert varmt lys og havtåken kom plutselig sigende inn og la seg som et magisk teppe over vannflaten. I det jeg kastet meg frem foran en bølge, ser jeg plutselig en grå skygge skyte ut av bølgen ved siden av meg og hjertet hopper over noen slag!  Er det det jeg tror det er? I det bølgekraften avtar, klarer jeg å snu meg og ser et syn jeg aldri vil glemme, mens jeg hører en stemme rope av vill entusiasme: Delfiner! Og gruppen i bølgene, oppkalt etter nettopp disse fantastiske havdyrene, ser to delfiner stupe inn i bølgene igjen og hoppe videre utover Jærhavet…

Tekst: Ingjerd Haarstad

Fra Stavanger Turistforenings Årbok 2020 - Vi elsker naturen, men elsker naturen oss?

Vi trodde et øyeblikk vi var med i en film. Men, dette var en scene fra virkeligheten og vår egen magiske Jærkyst. Kun naturen klarer å iscenesette slik. Ingen av tilskuerne på stranden eller oss i bølgene rakk å ta bilde av den uventede opplevelsen, men det gjør ingenting, for opplevelsen er brent inn på netthinnen og i hjertet for alltid.

Jærstrendene er Rogalands største turistattraksjon med i overkant av 1 million besøkende årlig. Sanddynene, dyre- og plantelivet må faktisk sikres mot slitasje og forstyrrelser fra oss mennesker. Vi trekkes mot havet og det virker som våre hjernebølger påvirkes av havets bølger. Iallfall søker vi havet for både inspirasjon og ro. Vi går fra å være stresset, til å bli roligere, særlig i møte med selve elementet. Antallet besøkende i havet er også økende og strendene våre er et eldorado for ulike typer vannsport.

Hver gang jeg kommer til strendene våre, møter jeg ulike versjoner av dette landskapet, badet i ulike lyssettinger, strøket med ulike vindstyrker og penslet med ulike bølgehøyder, men hver gang er det så vakkert og så mektig at det tar fullstendig pusten fra meg!

Ironisk nok, er det nettopp dette havet vi står og beundrer og som er med på å ta pusten fra oss, som også gir oss oksygenet til flesteparten av våre pust. Havet er våre lunger. Vi står og skuer utover den glitrende havoverflaten, som speiler himmelen, men ser ikke hva som er under: For der er det virkelige underverket. Jærkysten er unik, ikke bare for oss, men også i verdenssammenheng.

Jærkysten er kjent og beryktet for sine grunne områder og rev. Grunner, sand og steiner avsatt fra den siste istid, sammen med strømmer og bølger har fått mange skip til å forlise, men utgjør også de perfekte vekstforhold for tare og vi kan ikke snakke om Jærkysten uten å skrive om tareskogene:

For der det er tare, er det liv og langs Jærkysten vokser det store tarebelter. Tareskogene tiltrekker seg annet liv som en magnet og tilbyr ly, mat og muligheter. Faktisk kan en eneste kvadratmeter tareskog huse så mange som flere hundre tusen enkeltindivider. https://forskning.no/biofag-botanikk-havforskning/samfunnsnyttig-tare/712796, og i en enkelt tareskogart, kan det bo så mange som opptil 300 ulike arter fisk og dyr! Taretråling får en helt annen dimensjon etter slike fakta. Det tar mer enn 5 år for en tareskog å vokse tilbake etter tråling, allikevel får en tråle hvert fjerde år her langs Jærkysten og det er ingen begrensning på uttak.

Pigghå ved Jærkysten
Pigghå ved Jærkysten Foto: Fredrik Myhre/ Hjelp Havets Haier
Foto: Morten Klungland

OM FORFATTEREN:

Ingjerd Haarstad

Bosted: Klepp

Bakgrunn:

havelsker, fridykker, livredder, havsvømmer

Cand Scient Fysisk aktivitet og helse, NIH

Jæren Coast Hope Spot Champion

Foredragsholder

Grunder/Daglig leder Delfinen Svømmeskole

- Søker naturopplevelser:

For inspirasjon, glede, avstressing, oppdagelse og bevegelse.

- Hva gir naturen deg?

Inspirasjon, undring, kunnskap, opplevelser, glede, større kontakt med seg selv og andre.

- Favoritt naturområde

er Jærkysten, gjerne i vannet, både over og under.

I gamle dager ble ulike taretyper brukt som en matressurs for både folk og dyr, til gjødsel, samt til brensel. I dag blir tare brukt i blant annet alginatproduksjon som fortykningsmiddel. Det er den som gjør at softisen din ikke smelter.

Men, tareskogene våre utgjør en viktig ressurs for fremtiden. De ulike tang og tareplantene inneholder verdifulle omega fettsyrer, jod og antibiotiske stoffer og er svært rike på mineraler og vitaminer.

Forskning viser at tareskogene våre er viktigere enn noen gang, da de binder langt mer CO2 enn skoger på land og kan dermed bli en viktig del av klimaløsningen.

Ulike taretyper binder også nitrogen og fosfor fra ulike forurensningskilder og er dermed med på å rense vannet.

Norge har Europas største tareskoger. De utgjør faktisk 60% av Norges dyrkede (kultiverte) areal. Våre skoger under vann er viktige enn noen gang å ta vare på.

Jærkysten er kald nok til å huse nordlige arter og samtidig varmt nok til at sørlige arter trives og er et av de mest artsrike havområdene i Norge.

Strømmene i Nordsjøen er sterkt påvirket av nordlige vinder som skyver på overflatevannet og dermed forårsaker oppkomst av kaldere næringsrikt vann til overflaten. Her gir det næring og gjødsler blant annet phytoplankton. En mikroskopisk liten alge vi knapt kan se med vårt blotte øye, men som vi står i bunnløs gjeld til. Det er alger som denne som sammen med våre undervannsskoger, er med på å produsere mesteparten av oksygenet på jorda, til oss og alle levende skapninger.

Når vi står og beundrer det glitrende havet langs Jærkysten er det viktig å vite at det ikke står like glitrende til, som overflaten skulle tilsi. På 40 år har vi på verdensbasis mistet 40% av alt dyreliv i havet https://www.dagsavisen.no/debatt/havet-planetens-hjerte-lunger-1.1198350 og flere arter enn noen gang står nå i fare for utryddelse. I norske hav og kystområder er det 74 marine arter som er vurdert fra nær truet, sterkt truet og kritisk truet. Blant disse er seks algetyper, fem fisker og tre pattedyr, men kunnskapsmangel er en viktig årsak til at antallet arter er lavt. https://miljostatus.miljodirektoratet.no/miljomal/naturmangfold/miljomal-1.2/miljoindikator-1.2.1/

Livet i jærhavet er truet fra alle kanter. Fra land setter avrenning fra Norges mest intensive jordbruk stort press på livet i havet. Marin forsøpling strømmer inn fra alle verdens hjørner, forsuring av havet truer fra oven, oppvarming av havet, overfiske av våre fiskebestander og tap og forstyrring av habitater på grunn av vår menneskelige aktivitet, setter livet i havet under for stort press. Klimaendringene vil også rulle inn over Jærstrendene med stadig større kraft og er det området i Norge som vil bli hardest rammet av havstigningen. https://www.fylkesmannen.no/globalassets/fm-rogaland/dokument-fmro/miljo/meldingar-og-proposjonar/framlegg-kgl-resolusjon-vern-jaerkysten.pdf

Havet har tatt opp 25 % av CO2 sluppet ut så langt https://energiogklima.no/to-grader/nyhet-to-grader/co2-utslippene-i-2019-havet-er-fremdeles-et-effektivt-karbonsluk/ og når CO2 reagerer med vann dannes karbonsyre. Havet i dag er 30 % surere enn da Aleksander Kielland stod langs Jærhavet og skrev de berømte linjene om at «intet er så rommelig som havet». Det er grenser for hvor mye mer havet nå kan romme av belastninger. Ingenting kan klare seg i et hav som blir for surt.

15 tonn plast havner i havet hvert minutt og plastmengden som kommer inn til våre strender øker, det samme gjør verdens produksjon av plast. Av Norges oljeeksport, går faktisk hele 19 % til plastproduksjon, https://www.norskpetroleum.no/produksjon-og-eksport/eksport-av-olje-og-gass/ som igjen indirekte er med på å fylle våre hav med plast.

Jeg var så heldig å få være med båten Barba en dag på Jærhavet. De skulle snart på tokt for å filme og få fortalt historien om spekkhoggerne våre som vi er i ferd med å miste. Det henderat spekkhoggerne gjester Jærkysten også. Delfinarten er spesialavfall og har den høyeste konsentrasjonen av giftstoffer noensinne målt. De er nærmest blitt ute av stand til å reprodusere seg.
Jeg var så heldig å få være med båten Barba en dag på Jærhavet. De skulle snart på tokt for å filme og få fortalt historien om spekkhoggerne våre som vi er i ferd med å miste. Det henderat spekkhoggerne gjester Jærkysten også. Delfinarten er spesialavfall og har den høyeste konsentrasjonen av giftstoffer noensinne målt. De er nærmest blitt ute av stand til å reprodusere seg. Foto: Andreas B. Heide

Samtidig, har aldri flere ryddet strendene enn nå. Problemet er konkret og lett å forstå. Men problemet er så enormt. Både fordi plast ikke forsvinner, men også fordi mesteparten av plasten i havet synker til bunns. De få prosentene som kommer inn til våre strender, er altså bare toppen av et isfjell. Vi blir aldri ferdige med å rydde plastmonsteret i havet, med mindre vi kutter vårt utstrakte plastbruk. Det er likevel viktig av vi rydder, for det redder mange sjøfugl og havpattedyr.

Som fridykker og havsvømmer har jeg fått noen glimt av Jærkysten under vann og nærkontakt med livet der. Som livredder og instruktør ser jeg at min viktigste oppgave er å få flere til å få kontakt med vannet, oppleve det og bli glad i det. For det du er glad i, tar du vare på. Dette sammen med kunnskap er viktigere enn noen gang.

Hele 80 % av våre hav er fremdeles ikke kartlagt, observert eller utforsket. https://oceanservice.noaa.gov/facts/exploration.html.  

2000 nye marine arter oppdages hvert år. En regner med at opptil 90 % av livet i havet enda ikke er klassifisert. Norge har verdens nest lengste kystlinje og kysten utenfor Jæren er mangelfullt undersøkt. Vi har en enorm kunnskapsmangel om livet i havet rett utenfor vår egen stuedør og er nå i ferd med å miste skatter før de noen gang ble funnet.

Jærkysten er også fuglenes viktigste landingsplass før og etter de store trekkene og sammen med det grunne havet og våtmarkene innenfor utgjør Jærkysten Norges viktigste matfat for trekkfuglene våre. Men, det er en sterk nedgang i mat til fuglene i havet. Opptil 2/3 deler av verdens fiskebestander er på randen av kollaps pga overfiske og fiskepresset i Nordsjøen er for stort. Dette har ført til redusert gyting og derved en sterk nedgang i fuglepopulasjonen. Bestanden av både torsk, kveite, laks og hai er redusert til en tiendedel på noen tiår.

Jærkysten er rik på elver hvor villaks gyter og vokser opp. I år er villaksens år. La oss håpe vi klarer å redde den.
Jærkysten er rik på elver hvor villaks gyter og vokser opp. I år er villaksens år. La oss håpe vi klarer å redde den. Foto: Erling Svensen
Tareskogene tiltrekker seg liv og tilbyr ly, mat og muligheter. Her er en havert på besøk. Kjør er blitt den viktigste yngleplassen for selarten langs Norskekysten.
Tareskogene tiltrekker seg liv og tilbyr ly, mat og muligheter. Her er en havert på besøk. Kjør er blitt den viktigste yngleplassen for selarten langs Norskekysten. Foto: Sindre Lea

Ved Figgjoelven på gården Sele, er det en stein fra rundt år 1100 med innskripsjonen: «De maa hugsa at halvparten i elvi med laksevarpi skal høyra til garden Sele til eiendom og odel».

Jærkysten er rik på elver hvor villaks gyter og vokser opp og hver elv har sin egen populasjon av laks som er genetisk litt forskjellig fra den i de andre elvene. Det store spørsmålet har vært hvordan de finner tilbake til elven de ble født. Det ser ut som de kjenner igjen strømmer, lukt og navigerer etter elektromagnetiske felt langs havbunnen. Derfor vil eksempelvis vindkraft til havs, enten de står langs bunn eller som flytende installasjoner kunne påvirke navigasjonsevnen til all fisk som navigerer på samme måte.

Foruten olje og gass, er laks Norges viktigste eksportvare. Det totale antall laks som kommer opp våre elver er på litt over 500 000. I våre fiskeoppdrettsanlegg er det ca. 429 millioner laks. Antall gyteklar villaks utgjør altså kun 0,01 % av det totale antallet laks i våre merder https://www.harvestmagazine.no/artikkel/det-som-er-vilt. I fjor rømte 160 000 laks fra merdene, tilsvarende en tredjedel av all villaks. Dette er forsiktige tall. I år er det villaksens år. La oss håpe vi klarer å redde den.

Den første selungen merket i England i 1951, ble funnet 15 dager senere langs Jærkysten. Den tre uker gamle selungen hadde svømt en distanse på 590 km. Havet krysses raskt om du er et sjøpattedyr. Havet forener oss. Derfor er det kanskje ikke så underlig at det for 30 -35 år siden slo seg ned en liten koloni av selarten havert, fra de Britiske øyer på Kjørøyene - på de ytterste øyene langs Jærkysten. I dag utgjør de en stamme på rundt 300 individer og Kjør er blitt den viktigste yngleplassen for selarten langs Norskekysten.

I forbindelse med at den da 83 år gamle amerikanske marinbiologen Sylvia A. Earle fikk tildelt Rachel Carson prisen i 2017, ble det arrangert strandrydding og et miniseminar på Orre.  Jærhavet valgte å vise sin styrke. I stormflo, regn og bølger med pressen på slep, stod Sylvia Earle, miljøvernminister Vidar Helgesen, ordførere, haventusiaster, forskere og miljøvernforkjempere, skoleelever og plastplukkere på stranden i skjønn forening.
I forbindelse med at den da 83 år gamle amerikanske marinbiologen Sylvia A. Earle fikk tildelt Rachel Carson prisen i 2017, ble det arrangert strandrydding og et miniseminar på Orre. Jærhavet valgte å vise sin styrke. I stormflo, regn og bølger med pressen på slep, stod Sylvia Earle, miljøvernminister Vidar Helgesen, ordførere, haventusiaster, forskere og miljøvernforkjempere, skoleelever og plastplukkere på stranden i skjønn forening. Foto: Anne Elisabeth Carlsen

Dagen etter møtet med delfinene i bølgene, ble jeg ringt opp av Rachel Carson miljøvernpris og spurt om jeg kunne lage en «vanndag» for vinneren, den legendariske marinbiologen Sylvia Earle og hjertet hoppet igjen over noen slag! En forblåst dag i oktober høsten 2017 var Sylvia på Orrestranden. Og Jærhavet valgte også å vise sin styrke. I stormflo, regn og bølger med pressen på slep, stod miljøvernminster, ordførere, haventusiaster, forskere og miljøvernforkjempere, skoleelever og plastplukkere i skjønn forening uti bølgene. 

Les mer om dagen på Orre her: https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/Kd9m6/82-aring-kom-fra-usa-til-orre-med-et-budskap-no-blue-no-green-no-li

Samme dag fikk Sylvia overrakt en søknad om Jærkysten av barna fra bølgene. Sylvias verdensomspennende organisasjon Mission Blue oppretter Hope Spots som et viktig virkemiddel for å redde havet.  En Hope Spot er en internasjonal anerkjennelse av et havområde som er ekstra viktig for livet i havet, et av havets blå hjerter. Den 25 juni 2018, var Jæren Coast Hope Spot en realitet. Årsaken til at Jærkysten fikk denne utmerkelsen er nettopp det rike og unike biologiske mangfoldet beskrevet, der flere av artene er truet, samt at Jærkysten er en viktig yngle og oppvekstplass for en lang rekke arter. Et håpets sted i rette forstand.

En annen årsak til tildelingen er også våre store kunnskapshull. For til tross for at Norge har en ledende rolle i internasjonal olje og gassvirksomhet og undervanns-teknologi, har vi store gap i vår kunnskap om våre egne kystnære marine økosystemer. Offshore aktiviteten og shipping utgjør samtidig en trussel mot Jærkysten på flere måter. Tildelingen ble også gitt for å gi verden et kraftig signal om at det er det marine livet selv og ikke oljen under havbunnen som er den viktige verdien for vår fremtid.

For selv om deler av Hope Spot området inngår i Jærkysten marine verneområde, utgjør Hope Spoten et større område. Per i dag er kun 1 % av våre havområder vernet, selv om Norge innen inngangen til 2020 internasjonalt hadde forpliktet seg til å ta verne 10%.

Utnevnelsen vil gjøre det vanskeligere å foreta noen inngrep.  Samtidig åpner en slik internasjonal anerkjennelse kanskje bedre våre lokale øyne for hvor viktig vår egen kyst er.  Det gir oss også muligheten til å dele kunnskap og håp om å bygge kompetanse for hvordan vi best skal ta vare på dette rike og unike havområdet.

Selve ordet Jæren, kommer fra ordet Jaren, som betyr endestykket når du vever. Det er det hvite endestykket der grunntrådene kommer til syne og veves inn i hverandre. Slik vi veves inn i naturen og føler oss hele og i tråd med den når vi besøker den. For vi er ER natur vi også.  Langs Jæren er det mange av naturens grunntråder, som vi er helt avhengig av fungerer for våre liv på land. Vi er fra havet og vi er vevd til havet og klarer oss ikke uten et hav som fungerer.

Ingjerd Haarstad

Foto: Ingjerd Haarstad
Bodysurfer bølgen.
Bodysurfer bølgen. Foto: Emma Lysanne Bruin

Annonse

Skrevet av Helene Seglem 8. juni 2020