«Kan turistforeningen redde verden?»

Overnatting på en turisthytte er delingsøkonomi i praksis. Her fra Jonstølen - ett av Preben Falcks favorittsteder.
Overnatting på en turisthytte er delingsøkonomi i praksis. Her fra Jonstølen - ett av Preben Falcks favorittsteder. Foto: Odd Inge Worsøe

Turistforeningen har lang tradisjon som veiviser for det norske friluftslivet. I 150 år har vi gitt ut turbeskrivelser, satt opp skilt, bygget hytter og broer. Dedikerte turledere tar med nye generasjoner på tur og viser vei inn i friluftslivet. Gevinstene er åpenbare og folkehelsa er den store vinneren. Fysisk aktivitet, sosialt fellesskap og naturopplevelser er en uslåelig kombinasjon. Alle friluftsentusiaster utvikler mer eller mindre automatisk omtanke for naturen de ferdes i. Har man først fått smaken på å ferdes i urørt natur, så bryr man seg gjerne dersom noen vil tukle med den.

Tekst: Preben Falck 

Fra Stavanger Turistforenings Årbok 2020 - Vi elsker naturen, men elsker naturen oss?

Foran i denne boka stiller likevel Sindre Bø tankevekkende spørsmål som rokker ved denne idyllen. Kan det virkelig tenkes at vår sporløse ferdsel i urørt natur er med på å ødelegge selve eksistensgrunnlaget vårt?

Her kan du lese den første artikkelen i årboka, skrevet av Sindre Bø: ​​​​​​​«Friluftsparadokset – vi elsker naturen, men elsker naturen oss?»

Spørsmålet har blitt reist med stadig større tyngde de siste årene, og er i ferd med å sige inn hos mange friluftsfolk. Som del av klima- og naturkrisen er vårt friluftsforbruk, som alt annet forbruk i vår velstående del av verden, en del av problemet.

Hva skal da turistforeningen gjøre for å møte dette? Kan vi akseptere at vi fortsetter å øke presset på en stadig mer kokende klode, og kan vi virkelig gjøre noe som betyr en forskjell?

Rundt oss er det mange av verstingene som snakker mest om bærekraft, og gjør små justeringer på overflaten som grønnvasking av en virksomhet slik at utslippene ufortrødent kan fortsette. Vi vil gjerne redde miljøet, men vi vil ikke gi fra oss den behagelige livsstilen vår. Da er det fristende å sortere bosset og la andre ta seg av de store spørsmålene.

Stranddalen turisthytte. En gang i uken fraktes det ferskmat opp til hytta med kløvhest.
Stranddalen turisthytte. En gang i uken fraktes det ferskmat opp til hytta med kløvhest. Foto: Odd Inge Worsøe

Turisthyttene er pionerer innen delingsøkonomi

I den sammenheng er heldigvis friluftslivet bedre stilt enn mange andre virksomheter. Det grunnleggende i vår aktivitet er å ferdes for egen maskin i fri natur. Denne aktiviteten i seg selv er så bærekraftig som det kan få blitt. Våre miljøsynder kommer først og fremst fra transporten til og fra turmålet, og fra forbruk av alt utstyret vi synes vi trenger for å drive det enkle friluftslivet.

Den gode nyheten er at disse miljøsyndene kan det gjøres noe med, uten at det trenger å gå på bekostning av gleden ved å ferdes ute. Er solnedgangen mindre vakker uten siste nytt i Goretex? Riktignok har Lyngen og Alpene brattere og høyere fjell enn Ryfylkeheiene.  Kanskje er likevel turen til Snønuten enda kjekkere når du rekker å legge inn en avstikker til Raudnuten på veien hjem i stedet for å stresse gjennom taxfreehandel og flyforsinkelser.

Jeg har stor tro på at vi kan rydde opp i våre miljøsynder slik at vi med god samvittighet kan fortsette et aktivt friluftsliv uten å skade naturen rundt oss. De tiltakene vi må gjøre, må da være mer enn overfladisk grønnvasking, slik at hele aktiviteten vi står for kan forsvares som virkelig bærekraftig.

OM FORFATTEREN:

Preben Falck

Bosted: Mariero i Stavanger

Daglig leder i STF

Faglig bakgrunn: Jurist


- Hvorfor søker du naturopplevelser?

Det er for meg et kinderegg av fysisk aktivitet, sosialt fellesskap og sterke inntrykk i møte med naturen.

- Hva gir naturen deg?

 Jeg driver ikke med yoga eller meditasjon, men tror jeg har omtrent samme utbytte av naturopplevelser som andre kan ha av meditasjon. Her får jeg den store roen, samtidig som jeg også søker utfordringer og mestringsopplevelser i møter med naturelementene.

- Hva er din favorittur/ favorittområde?

Det er som regel den forrige turen, men jeg er veldig glad i fjellene i Suldal –

spesielt området rundt Jonstølen.

For å lykkes med dette må vi først fokusere på å redusere forbruket. Vi kan håpe at bedre produksjonsmetoder og ny teknologi etter hvert skal komme til hjelp, men vårt overflodsforbruk er så massivt at det er vanskelig å se for seg at vi skal kunne fortsette som før, bare med litt hjelp fra ny teknologi.

I turistforeninger over hele landet mobiliseres det nå for å redusere forbruket av friluftsutstyr og transport, i et samlet løft for et mer bærekraftig friluftsliv. Som vanlig er det ungdommene som går foran og setter standard med krav til kollektivløsninger, bruktsalg og reparasjon av utstyr. Foreldregenerasjonen settes i forlegenhet og tvinges til å henge med. Skal det monne må vi definere nye trender, og hele tilbudet av hytter og ruter må tilpasses et nytt reisemønster.

Til DNTs landsmøte i Haugesund i 2020 skal det legges fram en bærekraftstrategi, som ser helt fram mot 2030. Jeg har store forventninger til denne, og håper alle medlemsforeninger i DNT vil slutte opp om et krevende arbeid med kontinuerlig forbedring av alle sider av vår virksomhet.

Et vanskelig dilemma som turistforeningene stilles overfor er om bærekraftmålene er forenelig med iveren etter å fortsatt vokse. Vi ønsker flere medlemmer, bygger flere hytter og tilrettelegger flere stier. På den måten øker selvsagt det samlede miljømessige fotavtrykket – kan vi fortsette med det? Svaret på dette spørsmålet avhenger av om vi lykkes i å gjøre selve driften av hytter og ruter virkelig bærekraftig.

LES OGSÅ: Stranddalen får solstraumanlegg

Dersom Norge skal lykkes i overgangen til et lavutslippssamfunn, må vi alle endre livsstil. Du genererer nok i dag mindre utslipp en helg hjemme i sofaen foran Netflix enn på topptur i Jotunheimen. Likevel er det neppe bærekraftig å ønske seg at alle bare skal holde seg hjemme. Om turen til Jotunheimen kan foregå med kollek-tiv uten utslipp, hyttene du sover i er mer miljøvennlig enn huset ditt hjemme og maten du spiser basert på de beste miljøvalg, så trenger ikke miljøhensyn tvinge deg til stillesitting. Også god helse og sosialt fellesskap er viktige bærekraftsmål som ivaretas på turisthyttene.

Jeg tror derfor at et bærekraftig lavutslipssamfunn trenger mer friluftsliv, ikke mindre. Vi trenger gode hytter og stier nær der folk bor, slik at vi kan være aktive i hverdagen. Vi trenger også gode friluftsmål litt lenger unna, som kan gi oss gode, sunne og bærekraftige opplevelser i feriene.

STF søker i skrivende stund om å få bygge Skansen turisthytte på en helt urørt fjellhylle rett opp fra ikoniske Lysefjorden. En ny turisthytte i urørt natur er i seg selv et inngrep, og vi skal tenke oss grundig om før vi setter i gang med det. Likevel, om en slik hytte kan inspirere en familie fra Bryne til å bruke ferien rundt Lysefjorden i stedet for i Thailand, da er det et enkelt miljøregnestykke å slå fast at Lysefjorden er det bærekraftige alternativet.

Kanskje kan et godt hytte - og rutenett rundt Lysefjorden inspirere folk til å bruke ferien lokalt istedet for i utlandet et sted?
Kanskje kan et godt hytte - og rutenett rundt Lysefjorden inspirere folk til å bruke ferien lokalt istedet for i utlandet et sted? Foto: Odd Inge Worsøe

DNT hyttene er pionerer innen delingsøkonomi. Om vi kan holde flere nordmenn med hytter slik at de ikke ser behov for å bygge sin egen, så vil hver kvadratmeter natur bygget ned av DNT spare mange flere til privat hyttebygging.

Med denne troen på at vår virksomhet er grunnleggende bærekraftig er det inspirerende at hele DNT nå ser ut til å ta utfordringen, og vil rydde opp på de områdene der vi har noe å gå på.

Likevel er det områder der også turistforeningen må begrense aktivitet og vekst-ambisjoner. Mye av virksomheten foregår i sårbare naturområder der folk i seg selv representerer en belastning på en allerede presset natur. Noen steder kan det ha fungert greit med en løype så lenge det går 2-3 personer der om dagen, men om turen først tar av på Instaface så kan tilstrømmingen øke slik at verken stier eller dyreliv har godt av det. Også opplevelsen til de som ferdes kan forringes om besøkstallene skyter i været.

Dette utfordrer vår grunnfestede tro på at allemannsretten er det eneste saliggjørende som regulering av ferdsel i utmark. Den har fungert bra i et grisgrendt land med nok av urørt natur til alle. Men etter hvert som villmarken krymper og både nordmenn og besøkende flokker seg om noen få turmål, så oppstår det behov for å beskytte naturen mot oss selv. Kanskje må vi tåle reguleringer der det er mest kritisk. Også på dette området kan imidlertid turistforeningen være en del av løsningen, ved å tilrettelegge smart slik at vi styrer folk bort fra de mest sårbare områdene. Turistforeningsmedlemmer og andre vandrere viser seg nemlig å være overraskende lette å lede, slik at om vi merker stien en omvei rundt en sårbar myr eller hekkeområde, så tusler folk fortrøstningsfullt etter de røde T-ene uten å ane at de er blitt styrt.E

Villreinflokk fra Dyraheio. Villreinstammen i Ryfylkeheiene er presset fra mange kanter. Også STF blir utfordret på om ferdsel i rutenettet bidrar til å innskrenke villreinens leveområder.
Villreinflokk fra Dyraheio. Villreinstammen i Ryfylkeheiene er presset fra mange kanter. Også STF blir utfordret på om ferdsel i rutenettet bidrar til å innskrenke villreinens leveområder. Foto: Ragnar Djuvik

nkelte ganger må vi også innse at selv ruter som har vært i bruk fra uminnelige tider, kanskje ikke lenger fungerer i vår tid. Noen steder må vi være villige til å trappe ned tilbudet og stenge ruter og hytter for å sikre noen få lommer av urørt natur der villrein og annet dyreliv kan få fred fra all menneskelig aktivitet. I mange områder kan vi skape vinn-vinn situasjoner ved å legge om deler av tilbudet som kommer i uheldig konflikt med sårbar natur, mot å flytte aktiviteten til andre områder som tåler det bedre. Jeg håper vernemyndigheter og kommuner ser verdien av at turistforeningen får fortsette å utvikle rutenettet i tråd med endret bruksmønster og hensyn til naturverdier.

Kan så turistforeningen på denne måten endre verden, i hvert fall litt?

Kanskje det aller viktigste bidraget vi kan yte, er å endre nordmenns adferd og holdninger. Som tilrettelegger og veiviser til friluftslivet kan vi påvirke nye genera-sjoner av friluftsfolk til å ta mer bærekraftige valg i hverdagen, både når de er på tur og hjemme. Som turledere kan vi vise hvordan våre valg utgjør bittesmå skritt som alle er avgjørende for vår felles klode.

– Vi må i hvert fall forsøke.

Preben Falck

Annonse

Skrevet av Helene Seglem 2. juni 2020