Hvilken vei blåser vinden i 2020?

Vindkraftbefaring i Egersund Vindkraftverk.
Vindkraftbefaring i Egersund Vindkraftverk. Foto: Marius Dalseg Sætre

Vindkraftutbyggingen tar av. I et langsiktig perspektiv er kanskje bevaringen av de gjenværende områder av urørt natur den viktigste verdiskapning vi kan foreta oss.

Skrevet av: Knut Sellevold, Sandnes Turlag

Vindkraftutbyggingen tar av
I 2019 så organisasjonen «Motvind Norge» dagens lys. Målet for denne er å samle og koordinere
motstanden mot vindkraftutbygging.

Denne industrisatsingen har skutt veldig fart de siste årene. Tilhengerne av utbygging hevder dette
er ren og fornybar energi som vil bidra til å redusere CO2 utslippene. De argumenterer med at dette
er et nødvendig og viktig skritt i kampen mot klimaendringene. Nå er det imidlertid ikke idealisme
som driver fram vindkraftindustrien. Bak denne står mektige kapitalinteresser som ser store
muligheter for økonomisk gevinst i slik utbygging.

En vindturbin har en viss levetid.Ser man på dette livsløpet fra utvinning av råstoffene som trengs i
produksjonen til den skrotes og lagres som avfall, kan det diskuteres hvor «ren» denne energien
faktisk er. Det er og høyst diskutabelt om vindkraftens bidrag til «ren og fornybar» energi vil
utgjøre noen forskjell av betydning i klimakampen.


FN's klimarapport
I 2019 fikk vi og klimarapport fra FN. Den sier klart fra om at menneskenes inngrep og påvirkning
på urørt natur og artsmangfold i dag er for vidtrekkende og forverres raskt. Reduksjon av bio- og
artsmangfold er en like stor trussel mot menneskeheten som klimaendringene. Ved å verne om
naturen, verner vi om vårt eget livsgrunnlag, Mennesket er og natur.


Kampen om arealene
Produksjon av vindkraft legger beslag på store landarealer. Urørt natur gjøres om til
industriområder. Dette får store konsekvenser for flora og fauna i områdene. Utbyggerne hevder at
klimatrusselen tilsier at alle virkemidler må tas i bruk. Rasering av naturområder er et nødvendig
onde i denne prosessen. Miljøverninstanser nasjonalt, regionalt og lokalt er blitt overkjørt av
kapitalinteresser. Dette blir tydelig når en leser høringsuttalelser knyttet opp til dokumentet
«Nasjonal ramme for vindkraft». I svært mange konsesjonssaker har disse instansene protestert mot
utbygging på miljøfaglig grunnlag. De er i mange tilfeller avvist med formuleringer som «fordelene
er større enn ulempene».
Dette er alvorlig. Det er disse instansene som kjenner områdene og som er satt til å forvalte dem.
Denne forvaltningen skal skje i avveining mellom natur- miljø og friluftsinteresser opp mot
utbyggingsinteresser. Forvaltningen skal være til fellesskapets beste.


Vern av natur er et verdispørsmål
Den veldige vekst i friluftsliv viser at naturen betyr mye for svært mange. Økologi og naturvern er
saksområder mange er opptatt av. Mange har en økosofisk tilnærming til virkeligheten.
Grunnleggende tanker her er at alt liv har en verdi i seg selv uavhengig av nytteverdien for
mennsker. En går fra et menneskesentreret grunnsyn på tilværelsen til et grunnsyn som har all natur
som utgangspunkt. Dette inkluderer også mennsket, og setter oss inn i den store helheten vi er en
del av og avhengig av.


Naturen trenger rettsvern
I 2019 har vi sett aksjoner mot utbygging. Noen av disse kan beskrives som sivil ulydighet. Her er
det ikke økonomisk vinning som er motivet, men en moralsk overbevisning om at naturens rettsvern
er truet.
Et samfunn er avhengig av lover og regler. De skaper trygghet og forutsigbarhet. Men lover og
regler må stadig gjøres til gjenstand for nye vurderinger. Ny kunnskap og erkjennelse, endrede
betingelser i kultur og samfunnsliv og ny tilnærming til moralske og etiske verdier kan komme i
konflikt med eksisterende lover. Mennesker har brukt sivil ulydighet når alle andre virkemidler
ikke fører til nødvendig endring. Mahatma Gandhis' kamp i India, borgerrettsbevegelsen i USA
eller Altaaksjonen her i Norge er eksemper på aksjoner som har fått stor historisk betydning.
Bruk av vold eller hærverk er absolutt uakseptabelt dersom en bruker sivil ulydighet som en
aksjonsform. Den som gjør det må og være villig til å ta straffen for sin ulydighet. Ved det viser en
at en har grunnleggende respekt for betydningen av lover og regler, men ønsker endre dem for å
sikre naturen rettsvern.


Hvordan unngå en økende konflikt og sivil ulydighet
Vindkraftutbyggingen er så kontroversiell at den har sprengkraft i seg til å utløse aksjoner.
Skal vi unngå dette i 2020 må det endringer til.

  • Skatte-, avgifts- og konsesjonslovgivningen må endres. Det samme må forvaltningsprosessen. Naturens rettsvern må styrkes ved at natur- og miljøverninstanser får større medinnflytelse i beslutningsprosessene.
  • En må ha en grunnleggende respekt for sentrale, regionale og lokale planer og prioriteringer av arealer. Det er konfliktskapende å tvinge vindkraft inn på lokalsamfunn som ikke ønsker det.
  • En bør være villig til å gjennomgå gamle konsesjoner på nytt. Vilkårene for konsesjonene har endret seg drastisk i mange tilfeller, En må være åpen for at slike endringer bør føre til nye konseskvensutredninger og kanskje endret konklusjon.
  • Til syvende og sist er det viktig å fremme forståelsen av at reduksjon av bio- og artsmangfold utgjør en like stor trussel mot menneseheten som klimaendringene.

I et langsiktig perspektiv er kanskje bevaringen av de gjenværende områder av urørt natur den
viktigste verdiskapning vi kan foreta oss.

Skrevet av Helene Seglem 24. januar 2020