På "Massiv" langtur med Kaja

Kaja Storaker, leder i Tursenteret, har kilt "Norge over ryggraden" fra Sota Sæter nord til Haukeliseter i sør. Her kan du få en rapport fra turen og ikke minst sanke noen tips til din neste langtur. 

Langtur ... ordet vekker polare følelser og en fornemmelse om kulde, slit, sult og tunge avgjørelser.

Jeg har vokst opp i en turglad familie, hvor både ski og båtlivet var naturlige deler av helger og ferier. Hver jul var det tradisjon at pappa fikk årets turbok, og under frokosten ble historiene om "Canada på tvers" eller "overvintring alene i jakthytte på Svalbard" livlig fortalt videre. Jeg levde meg inn i deres liv mens julematen lå godt i magen, og samtidig vokste det frem en lengsel, eller i alle fall et sterkt ønske om å være lenge på tur og i natur.

Planlegg turen

Den 17. mars til 5. april 2018 gikk jeg cirka 350 km på ski fra Sotra Sæter nord til Haukeliseter i sør. For å låne et sitat av tindeveileder Øyvind Salvesen er dette som «å kile Norge over ryggraden». Ruta heter Massiv og er den del av DNT sin tilrettelegging, for de som er nysgjerrige på en langtur. Den kan gåes både sommer og vinter, og utgjør 18 etapper.

Jeg satte av 21 dager slik at jeg kunne ta en kviledag eller bli liggende værfast et sted uten av tidsbudsjettet sprakk. Dette gir ca 20 km til dagen og er overkommelige dagsetapper. Det er flere som klarer det på kortere tid og går «doble» distanser. På veien finnes det flere betjente hytter og noen selvbetjente. Dermed er det lett men tanke på både mat og hygiene. Man kan faktisk få seg en god dusj på veien.

Når man skal på langtur så er logistikk en stor del av planleggingsfasen. Jeg dro sammen med to gode venninner, med ettermiddagsflyet fra Stavanger til Oslo og videre med toget fra Gardermoen til Otta. Her ble vi møtt av en tredje turglad jente som er bosatt i Vågåmo. Etter en natt hjemme hos henne kjørte vi fra Vågå og til Sota Sæter. Det er forresten mulig å ta buss fra Otta til Bismo (evt buss helt fra Oslo), og i påsken settes det opp taxi fra Bismo og inn veien til Sota. Flere velger å ankomme Sota dagen før selve turen starter og ha en hyggelig overnatting her. 

Vi hadde en flott dag opp og inn til Nørstedalsseter. To av venninnene returnerte til Sota Sæter og bilen via en flott rundtur til Trulsbu, og vi andre to fortsatte ferden ned til Tyinn. Her ble det mannskapsbytte og påfyll av rent ullsett. En god venn men hund og pulk ankom Tyin i bil fra Stavanger og vi fortsatte ferden ned til Finse. Her tok han og hunden toget til Voss hvor bilen var parkert ved togstasjonen. Ferden fortsatte så mutters alene over Hardangervidda, med ankomst på Haukeliseter. Her går det buss både øst-og vestover. Men det beste er å tilbringe en fantastisk seiersnatt på Haukeli og la alle inntrykk få tid til å synke inn. 

I sekken

Jeg gikk med en 44 listers Talon ryggsekk fra Ospery, som var en perfekt størrelse når en skal overnatte på hytte. Det aller viktigste er at sekken sitter godt på ryggen, men mine erfaringer er at jo mindre sekk jo lettere tur. I sekken hadde jeg sovepose, liner, vindsekk (i denne har jeg lagt en Snickerssjokolade og en varmepose slik at jeg jeg har litt ekstra energi og varme om det skulle bli nødvending å sitte der noen timer), toalettsaker (tannbørste – og ja jeg har klippet av skafte på den, liten tannkrem på 19 ml, deodorant, ett truseinnlegg til hver dag som sparer antall truser, fuktighetskrem og litt flytende såpe, tre stk tanntråd, slike som er ferdig montert, et par q-tips og negleklipper. Jeg hadde også med et liggeunderlag både som sikkerhet om det skulle bli en natt ute og som ekstra komfort i pausene, spade, termos og drikkeflaske, begge på 1 liter. Jeg fyller termosen med te og godt med sukker. Vannflasken med varmt vann. Er det kaldt ute er det ikke noe godt å drikke iskaldt vann. Vannet blir uansett kaldere i løpet av dagen. Øverst i topplokket på sekken ligger skismøring, skifeller, snøbriller og doposen med dagens rasjon på toalettpapir, fyrstikker (til å tenne på papiret etterpå) samt Antibac. Her er drop seat på skibuksen gull! Du slipper til og med å ta av ski. Jeg er super glad i bukse med seler og lommer på brystet. Da har jeg alltid litt ekstra energi i form av rosiner og sjokolade lett tilgjengelig der. Der kan du også oppbevare kuldekrem med solfaktor, slik at det lett kan smøres på ofte. Nå jeg gikk alene hadde jeg lastet ned litt musikk jeg liker og en del podcaster som jeg kunne lytte til. 

Førstehjelp: Jeg tenker at alt som kan bli til et problem behandles med en gang. Det er fort gjort at et gnagsår, en blå negl eller et lite kutt som ikke holdes rent setter en stopper for turen, eller gjør den mer ubehagelig en det trenger å være. I førstehjelpsposen har jeg ibux, paracet med koffein og paralgin forte. Disse er på resept så vær nøye med å lese åpningsinnlegget før du tar en eller evt deler ut. Jeg har tidligere vært en del plaget med blærebetennelse og det er ikke noe gøy å få på tur. Tranebær er forbyggende så det har jeg en del med av. Jeg har også antibiotika i tilfelle det skulle bli alvorlig. Gnagsårplaster og teip er en selvfølge. (De betjente hyttene selger også dette, så det er mulig å supplere underveis.) Det skader ikke med et utvalg av vanlig plaster og steril bandasje samt bacimycin til å holde små infeksjoner i huden under kontroll. Saks og støttebandasje, og boken Førstehjelp på tur fra Fri Fly er med. Denne kan være god å slå opp i om det ikke er dekning og en står der og lurer på noe som ikke kan googles.

Utstyr: I teknisk pose har jeg hodelykt og ekstra batteri, reservetrinse til skistaven, multiverktøy med en god kniv og mulighet for å skru en skrue, tre meter med 5 mm tau og en karabinkrok ( fin å ha om en skal trekke noe, gå i taulag eller trenger en ekstra tørkesnor, fyrstikker, tre strips, gaffateip, som jeg snurret rundt termosen for å spare plass, og en tom hermetikkboks med en telys oppi. Denne sprer god varme og kan brukes som en liten ovn til å varme hendene på, eller til å tørke sko om en ikke kommer innomhus. En pose Real turmat i back up. Superlim, ekstra skihåndtak og faktisk en ekstra skitupp. Denne er arvet fra pappa og er av den gode gamle sorten fra Swix. Har ikke klart å finne disse for salg og har enda til gode å se om den faktisk virker på skien. Men den er i alle fall med og har ved flere anledninger skapt latter og gode historier på kveldstid.

Klær: I tillegg til det jeg gikk i hadde jeg to ekstra ullsett. Da hadde jeg ett til å skrifte til ved ankomst på hytta eller når teltet er satt opp, samt ett skift i løpet av turen. I mitt tilfelle så ble skittentøyet med hjem fra Tyin, så slapp jeg å bære på det videre. Reservelue, ekstra ull og vindvotter samt buff. Dunjakke og dunbukse ligger alltid i ytterlommen på sekken og tas på i hver pause. I lommen på dunjakken ligger et par tynne ullhansker og et par Rab-hansker med godt grep til å trekke over. Slik kan jeg beholde varmen i hendene og klare å åpne termos og matpakke eller sette opp telt uten å bli kald.

I pulken: Når en går med pulk og skal overnatte i telt er det plass til litt ekstra luksus. Et tykkere og oppblåsbart liggeunderlag og en bedre sovepose, ei dunkåpe som er lang og god til å ha utenpå dunjakken og som et ekstra teppe over soveposen, en ekstra ulltrøye med hette til å sove i. God mat gjør at en gleder seg både til kvelden og til frokost. Bare husk at ved pulk går vekten som regel opp og dermed også antall kilometer tilbakelagt ned. Vi gikk en del 50 minutter og så 5-10 min pause. Da kommer en inn i en fin rytme og posisjonerer ut kreftene. Er en mange på tur er dette med på å sikre fremdriften samtidig som alle får i seg nok energi, mulighet til å ta bilder og gjøre nødvendige justeringer.

Hold deg varm

Det jeg var mest redd for på forhånd var å fryse. Jeg er ikke glad i å være kald og merker at da får jeg lyst til å ta raske beslutninger, og gjerne på vegne av andre som er med på turen.  Dette er noe jeg var klar over på forhånd og dermed har øvd meg litt på. Jeg er nå inne i mot fem år som helårsbader og selv om dette ikke akkurat dreier seg om noe synkronsvømming i januar så øver jeg meg hver gang på å være rolig når jeg går ut i vannet og dukker hodet under. Det skal ganske mye til før en fryser i hjel og det å være kald er ikke farlig. Jeg makser ut komforten hver gang jeg stopper. På med dunjakken og dunbuksen, varm te og nok mat. Og om jeg kjenner jeg blir kald – ja da må jeg faktisk ta på mer klær. Sånn har jeg min egen barnehagetante på skulderen med på tur. Ekstra varmeposer til å legge inn i vottene eller i skoene. Bare tanken på at de ligger i sekken varmer av og til nok. En annen ting jeg er bekymret for er å ikke finne frem. Ok, man da må jeg faktisk ta et ekstra kurs i kart og kompass. Turorientering er bra. Be om hjelp til å sette opp og øve på bruken av GPS. Dette er litt ferskvare så her må jeg stadig ta et skritt tilbake igjen og friske opp kunnskapen. Det er litt flaut å spørre om hjelp men mye flauere å stå der og ikke få det til. Per dags dato har jeg aldri vært ute i så dårlig vær at jeg kun har gått på GPS. Dette er mitt neste skritt å tørre det. Dessuten er denne ruten merket med kvist noe som gjør at det ved fine forhold bare er å kose seg og nyte utsikten. Jeg bruker en Oregon 700 fra Garmin og i tillegg har jeg en SPOT gen3. Den har automatisk sporing og sending av hvor jeg befinner meg noe som gjør at de hjemme kan følge med minutt for minutt. Den har også 2 ulike knapper som sender ut en forhåndsprogrammert melding. Jeg har valgt 1: Alt er OK. Fremme ved dages mål. 2. Alt er OK men jeg kommer litt senere enn avtalt. Den 3 knappen sender ut en melding om at jeg trenger hjelp og det er fint om noen kan komme og hente meg innen rimelig tid men det står ikke om livet. Den siste og røde knappen er ved nødstilfeller, sender denne en SOS-melding med min lokasjon til GEOS, som iverksetter profesjonell SAR (search and rescue). Tjenesten krever et abonnement. Du kan lese mer om det her: https://www.findmespot.com/international/index.html. Alternativet som flere velger er en InReach Explorer+ som i tillegg til å være en GPS også har muligheter for toveis satellittbasert kommunikasjon. Dette lar deg blant annet sende og motta tekstmeldinger i alle verdens kriker og kroker. Uavhengig om det er telefon dekning eller ikke, kan du hvor som helst opprette SOS- kontakt med GEOS, det døgnåpne overvåkingssenteret for redningstjeneste

Vær forberedt

Den fysiske formen kan trenes opp på forhånd og det er morsommere å være på langtur om formen er litt god og en kjenner seg sterk og forberedt. Det mest utfordrende med langtur er at det noen ganger er litt langt. På turer over en uke kommer det stunder hvor en må rydde litt ekstra nede i kjelleren. Det er selvsagt mulig å være mentalt forbedret på ting som kan skje men ofte kan følelser komme litt uventet eller at en tar ting på forskudd og varmer dem godt opp og knar dem ut. For meg handlet det om å klare å hele tiden å være her og nå og ikke tenke for mye på at om 8 dager er jeg muliges der om ikke dette er noe annet skjer. Å skrive dagbok her kveld er en måte for meg å rydde opp samtidig som jeg noterer distanse, fine ting som skjedde den dagen, lure ting jeg kom på, hva jeg spiste til middag osv. Ganske hyggelig og lærerikt å se tilbake på i etterkant for det er utrolig hvor fort en kan glemme. 

Jeg husker ikke hvem som har sagt dette, men minnes det var et råd fra selveste Lars Monsen: Drit i solnedgang – film mens du holder på å dø. Å ta bilde underveis er et godt supplement til dagboken og fint å dele når en kommer hjem. Og det er ikke bare de fine naturbildene av fjelltopper og solnedganger, men det jeg setter meste pris på i etterkant er kanskje menneskene jeg var på tur med eller møtte. Stunder vi delte og kanskje de tunge takene. Et sliten men blidt fjes etter en lang dag på tur minner meg på hvordan det var der ute! Til slutt må jeg være så ærlig å si at det var kjemp stats å bli møtt på Haukeli av mamma og pappa som hadde sittet hjemme og fulgt med via SPOTgen3. Der stod de med både flagg og solo og jeg, jeg følte meg akkurat så glad som jeg ser ut på bildet. 

Skal jeg dra på langtur igjen…..absolutt ! Men først skal denne få lov å synke inn, og den kommer til å være lengre enn selve turen. Nok en fordel! 

Full frihet med huset i pulken.
Full frihet med huset i pulken.
Utstyret får kjørt seg.
Utstyret får kjørt seg.
Spennende hytteinteriør og gamle utgaver av Fjell og Vidde ! Perfekt sted å nyte kvelden og hvile beina etter en lang dag på ski.
Spennende hytteinteriør og gamle utgaver av Fjell og Vidde ! Perfekt sted å nyte kvelden og hvile beina etter en lang dag på ski.
Det beste med langtur er at det er langt. Det mest utfordrende er at det noen ganger er litt langt.
Det beste med langtur er at det er langt. Det mest utfordrende er at det noen ganger er litt langt.
Så glad og lykkelig blir en når en når målstreken.  Og når en får solo og flagg servert .
Så glad og lykkelig blir en når en når målstreken. Og når en får solo og flagg servert .

Skrevet av Henriette Gill 15. januar 2019